Konstruktiv, kritisk FN-venn

30/04/2010

I en leder 23. april etterlyser Bergens Tidende en utenriksminister som kaster et mer kritisk blikk på FN. Vi kan berolige BT med at Støre allerede er en uttalt "kritisk venn av FN." Slike venner vil vi gjerne ha.

FN er nemlig aldri sterkere eller mer effektiv enn medlemsstatene ønsker. Og konstruktiv kritikk gjør godt. Norge kritiserte for eksempel et fragmentert FN på landnivå, og fulgte opp med politisk og økonomisk investering i FN-reform. Bare fire år etter at den Stoltenberg-ledede gruppen leverte sin rapport om Ett FN, jobber nå UNDP, Unicef, Unfpa, WFP og de andre FN-organisasjonene under én leder i land som Vietnam, Tanzania og Uruguay. Det betyr mindre dobbeltarbeid og bedre resultater. Ingen annen FN-reform har gått så raskt. Og selv om mye fortsatt gjenstår, vil nok alle med erfaring fra omstillinger i en gjennomsnittlig norsk kommune anerkjenne resultater i verdensorganiasjonen på så kort tid.

Så til G20 som alternativ til FN. For å løse vår tids store globale utfordringer trenger vi mer, ikke mindre, global samhandling. Reell samhandling krever inkluderende arenaer hvor aktører med ulike interesser og forutsetninger møtes på nøytral grunn. Små eksklusive klubber, der likemenn møtes, er lite egnet til å vedta saker som også involverer andres interesser. Selv om G20 er mer representativt enn G7 eller G8, er det fortsatt langt igjen før de kan måle seg med G192 - eller FN, med andre ord.

Løsninger på klima-, konflikt- og fattigdomsproblemer finner vi først når alle parter er sikre på at deres behov er ivaretatt. Klimavtalen må sikre at kravene til utslippsreduksjon er rettferdige og realistiske for både fattige og rike land. Det forutsetter tillit og enighet mellom alle stater, ikke bare noen få. Derfor er det i beste fall naivt å tro at G20 kan være plattform for en slik global avtale. I verste fall er det spill av tid og ressurser som kunne brukes bedre i FN.

Det tar tid når 192 land skal enes om kompliserte saker der interessene til nesten syv milliarder mennesker skal ivaretas. Kunne FN bestemme, ville det nok noen ganger være fristende å følge rådene fra våre egne eksperter og hoppe over lange diskusjoner og kjedelige møter. Men FN er ikke noe autokrati, det er en demokratisk organisasjon. Og demokratiske arenaer må fortsatt være førstevalget for norsk politisk internasjonal innsats.

Kommentaren sto på trykk i Bergens Tidende 29. april.