UNDP

Representanter fra over 100 land har nå undertegnet den historiske konvensjonen mot klasevåpen, et våpen som fortsetter å ta sivile liv og ødelegge levevilkår i flere tiår etter at kampene er over. 

UNDP har gjennom sitt arbeid vært vitne til hvordan klaseammunisjon forårsaker enorme ødeleggelser og hindrer menneskelig utvikling. ”Klasevåpen er både en umiddelbar trussel mot uskyldige liv, men er også et reelt hinder for den langsiktige utviklingen, fordi våpnene fortsetter å virke lenge etter at krigen er over”, sa FNs undergeneralsekretær Kathleen Cravero, i UNDP under konferansen. 

Den internasjonale konvensjonen, som ble vedtatt i Dublin i mai i år og som forbyr all bruk, produksjon, salg og lagring av klasevåpen, representerer dette tiårets viktigste humanitære og nedrustningsavtale. Signeringskonferansen i Oslo markerte slutten på en intens diplomatisk prosess som startet i februar 2007. 

”Dette er et historisk øyeblikk som viser global vilje til framgang, sa Cravero. ”Men nå må vi ser framover og legge handling bak ordene”, la  hun til. 

Klasevåpen ble først tatt i bruk under andre verdenskrig, og siden har det blitt brukt i minst 32 land og områder. Etter at bombene er sluppet sender disse subammunisjon utover et område som tilsvarer flere fotballbaner. Og til tross for at de er laget for å detonere idet de treffer bakken, er det svært mange som blir liggende som blindgjengere. Det bombeinfiserte området blir regelrett forvandlet til et minefelt for sivilbefolkningen. Hele 98 prosent av ofrene for klasevåpen er sivile og klasevåpen har til nå krevd over 10 000 sivile liv- av disse er 40 prosent barn. 

Det er fattige land som er hardest rammet av klasevåpen. Samtidig er det disse som har minst ressurser til å fjerne bombene etter at krigen er over. Våpnene skaper matvareusikkerhet for folk som bor i utsatte områder, ettersom de verken kan dyrke jorda eller sende husdyrene ut på beite. De skaper også helseproblemer fordi våpnene sperrer tilgang til trygge boliger, vann og sanitære fasiliteter. Alt dette er med på å gjøre det enda vanskeligere for folk å komme seg ut av fattigdom. 

UNDP har jobbet tett med Norge for å få avtalen i havn og støtter også arbeidet med å rydde landområder for blindgjengere så de igjen kan brukes til jordbruk og beite. I løpet av det siste tiåret har områder tilsvarende ti tusen fotballbaner blitt ryddet for klasevåpen, men fortsatt gjenstår mye. I Laos regner man med at det fortsatt finnes over 75 millioner blindgjengere, over 30 år etter krigen. I Libanon, hvor klasevåpen ble sluppet over mer enn 48 millioner kvadratmetre i juli og august i fjor, har til nå minst 300 sivile mistet livet som følge av disse våpnene. 

Konvensjonen som er framforhandlet av stater, hvorav mange er tidligere produsenter av klasevåpen, står imidlertid som en milepæl i humanitær folkerett og anerkjenner forpliktelser overfor sivilbefolkningen. ”Det føles riktig at vi møtes her i Oslo hvor forhandlingene startet, på det internasjonale dagen for funksjonshemmede, for å ta et felles grep for å beskytte kommende generasjoner mot dette våpenet som har erklært krig mot sivile. La oss bruke denne muligheten til å gjøre klasevåpen til historie”, sa Cravero.