UNDP

UNDP ber G20-lederne om å hindre en menneskelig utviklingskatastrofe.

Den globale økonomiske krisen, som startet som en finans- og bankkrise i rike land, truer nå med å utarte seg til en menneskelig utviklingskatastrofe i verdens fattigste land. FNs utviklingsprogram UNDP appellerer til G20-lederne om å gjøre utfordringene til de mest sårbare til et av hovedpunktene på agendaen når de møtes i London torsdag. 

Foto: UNDP Pakistan/Marta Ramoneda Tekstilindustrien i Pakistan rammes hardt av krisen.

”Krisen er ikke en europeisk eller amerikansk krise. Den er overalt, og G20-landene må erkjenne at vi alle er i samme båt”, sier Ad Melkert, UNDPs nestleder. ”De bør ta inn over seg den menneskelige utviklingskatastrofen som de fattigste landene står overfor, og sørge for å opprettholde bistanden og igangsette politikk som er god for utviklingslandene, selv når deres egen økonomi er hardt presset."

Undersøkelser fra tidligere kriser viser at fattige land rammes hardere enn rike land, ikke bare med hensyn til arbeidsledighet og inntekstfall, men også helse- og utdanningsindikatorer peker nedover. I lavinntektsland er kvinner og barn mest utsatt, og når foreldre ikke lenger ser seg i stand til å ha barn på skolen, er det jentene som først blir tatt ut.

Flere familier havner i ekstrem fattigdom når pengeoverføringer fra slektninger i utlandet stopper opp, handelen kollapser og prisene stiger. Økt fattigdom fører nærmest automatisk til flere dødsfall. Tre prosent nedgang i bruttonasjonalprodukt kan føre til en økning i spedbarnsdødeligheten fra 47 til 120 per 1000 fødte barn. Allerede før krisen er det slik at et fattig barn har fire ganger høyere risiko for å dø enn et rikt barn i det samme landet. Under en økonomisk nedgangsperiode, er spedbarnsdødeligheten blant jenter fem ganger høyere enn for gutter.

”Krisen er en kamp på liv og død for mange mennesker i verdens fattigste land, og det vil ta mange år å komme seg opp på samme økonomiske nivå når det gjelder vekst, levealder og andel barn i skole”, sier Ad Melkert. ”Mens økonomien så smått kan friskne til fra 2010, er skaden på menneskelig utvikling svært alvorlig og den sosiale helbredelsesprosessen vil ta mye lengre tid. Skadene vil trolig fortsatt være synlige i 2020, om vi skal sammenligne med erfaringer fra tidligere kriser”.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon vil på G20-møtet snakke på vegne av de 150 utviklingslandene som ikke sitter ved bordet. Han vil advare om at den økonomiske krisen står i fare for å utvikle seg til politisk og global usikkerhet, om en ikke raskt handler for å hindre at de mest sårbare havner i umulige levekår. Mange av dem som nå kastes ut i arbeidsledighet er unge, og lever i land hvor de ikke har sosiale sikkerhetsnett som beskytter dem. Det kan i verste fall tenne en farlig lunte.
Utviklingsland har ikke de samme økonomiske ressursene til rådighet som de rike landene har.  De mangler også de sosiale velferdsordningene som finnes i mange utviklede land. Muligheten de har til å manøvrere seg ut av krisen minsker dag for dag.

UNDP jobber nå med regjeringer i hele verden for å overvåke situasjonen og å utvikle sosiale sikkerhetssystemer, opprettholde helse- og utdanningstilbud, skape arbeidsprogrammer og matsikkerhetsinitiativ.