Den internasjonale minedagen

04/04/2009

Libanon fortsatt oversvømt av klasevåpen

Tre år etter krigen ligger fortsatt enorme mengder udetonerte klasebomber spredt i Sør-Libanon. Slike blindgjengere ikke bare en umiddelbar trussel mot uskyldige liv, men blir også liggende i åkrer, jordbruksland og hager og utgjør en livslang trussel for befolkningen. I 2008 renset FN-støttede mineryddere nærmere 10 millioner kvadratmeter med bombeinfisert mark, men nå bremser arbeidet opp på grunn av manglende internasjonal støtte.

For å markere den internasjonale minedagen 4. april 2009 ber FNs utviklingsprogram UNDP om fortsatt støtte til rydding av klasevåpen og miner.

Under krigen mot Hizbollah i 2006 slapp Israel et stort antall klasevåpen over Libanon. Hver klasebombe kan inneholde hundrevis av mindre bomber. Mer enn en fjerdedel av disse har enda ikke eksplodert, noe som gjør bombene om til regelrette landminer som kan drepe og lemleste. Hittil har minerydderne fjernet omlag 190 000 av denne subammunisjonen, men nå risikerer minskende økonomisk støtte å føre til færre mineryddere, som betyr at opprydningen av de 12 millioner kvadratmeterne som gjenstår bremser opp. 

”Arbeidet vårt går framover, men fortsatt gjenstår store landområder. Særlig haster det med å rydde jordbruksområder så bøndene kan begynne å jobbe igjen. Vi håper at det internasjonale samfunnet innser at denne prosessen ikke er over ennå, sier Allan Poston, UNDPs mineekspert i Libanon.
I land hvor eksplosivene ble sluppet for flere tiår tilbake, har man fått på plass strategier for hvordan befolkningen kan hanskes med problemet. Problemet i Libanon er at de fleste bombene er fra 2006-krigen. Det gjør det enklere for minerydderne å finne bombene, men samtidig er det en såpass ny situasjon at folk ikke har tilpasset seg og funnet nye og alternative inntekstkilder.

”Klasevåpen er både en umiddelbar trussel mot uskyldige liv, men er også et reelt hinder for menneskelig utvikling, fordi våpnene fortsetter å virke lenge etter at krigen er over, sier mineeksperten.  ”I Libanon ble en fjerdedel av den dyrkbare marka bombet med klasevåpen. I et område som er avhengig av jordbruk betyr dette at mange har mistet levebrødet sitt. Enkelte libanesiske bønder ser seg nødt til å ta i bruk mineinfiserte områder, noe som betyr at de risikerer livet hver dag på jobb. Siden 2006 har minst 320 mennesker blitt skadet eller mistet livet”, sier Poston.

Poston er optimistisk med tanke på å få ryddet de gjenværende infiserte områdene det neste halvannet året, men sier at dette er avhengig av at tilstrekkelig støtte. ”Vi vet hvor bombene er og vi har personell. Men vi trenger midler til å betale lønninger og kjøretøy”.

Det er fattige land som er hardest rammet av klasevåpen. Samtidig er det disse som har minst ressurser til å fjerne bombene etter at krigen er over. UNDP bidrar til gjenoppbygging etter konflikter, og støtter også arbeidet med å rydde landområder for blindgjengere så de igjen kan brukes til jordbruk og beite. I løpet av det siste tiåret har områder tilsvarende ti tusen fotballbaner blitt ryddet for klasevåpen, men mye gjenstår.

Fortsatt ryddes store deler av Sørøst-Asia for klasevåpen, 30 år etter at de ble sluppet. Milliarder av klase-subammunisjon blir også lagret i over 70 land over hele verden. Globalt har klaseammunisjon forårsaket over 13 000 personskader og tap av liv, de fleste i Afghanistan, Irak, Laos, Libanon og Vietnam. I tillegg skaper våpnene matvareusikkerhet for folk som bor i utsatte områder, ettersom de verken kan dyrke jorda eller sende husdyrene ut på beite. De skaper også helseproblemer fordi våpnene sperrer tilgang til trygge boliger, vann og sanitære fasiliteter. I tillegg kunne midler som i dag blir brukt til minerydding kunne, ha blitt brukt til å bygge skoler, sykehus eller veier.

Alt dette er med på å gjøre det enda vanskeligere for folk å komme seg ut av fattigdom.

UNDP jobbet tett med Norge og alle FNs medlemsland for å få plass et internasjonalt forbud med klasevåpen, som ble signert av 95 land under klasevåpenkonferansen i Oslo i desember i fjor. I mars signerte ytterligere ett land, og fem land har til nå ratifisert avtalen.

 

For mer informasjon, kontakt UNDPs nordiske kontor eller UNDPs mineekspert i Libanon, Allan Poston:
Tel: +961 3 24 0053
Email: allan.poston@undp.org