UNDP

Demokratisk styresett er sannsynligvis den beste løsningen – også for de fattige, skriver direktør for UNDPs styresettsenter i Oslo Bjørn Førde i en svarkommentar til Dagsavisens Hege Ulstein:

Paul Collier har en enestående evne til å presentere svært kompliserte temaer innen utvikling slik at de blir interessante for folk flest. Hans "The bottom billion" skapte en bølge av reaksjoner verden over, da den ble lansert. Med "Wars, guns and votes" setter han igjen dagsorden, og trekker frem helt sentrale problemstillinger innen utviklingsteorien. Det hilser vi velkommen.

Men vi respekterer ikke Collier dersom vi tabloidiserer hans budskap i enda større større grad enn han selv bevisst gjør i bøkene sine. Det er ingen av Colliers utsagn som kan tolkes dithen at han er imot prinsippene demokratiet. Konklusjonen Hege Ulstein trekker i Dagsavisen 13. mars, er i beste fall svært unyansert.

Vi vet fra en rekke meningsmålinger foretatt i Afrika og Latin-Amerika det siste tiåret, at majoriteten, inkludert de fattige, vil ha demokrati fremfor diktatur og autoritært lederskap. Vi vet også at antall land som kan kalles demokratiske, på en eller annen måte (der valg er en av flere indikatorer), har økt dramatisk siden begynnelsen av 1980-tallet. Disse landene er ikke nødvendigvis demokratiske på samme måte som Norge, men de beveger seg i riktig retning.
Ulstein påpeker korrekt at valg kan feile. Men verken UNDP, giverland eller forskningsinstitusjoner tror at det å avholde et valg betyr at demokratiet er er innført i et land. I mange tilfeller er ikke valget en gang den viktigste faktoren i å få på plass et demokrati.

Grunnleggende sett er et valg en konkurranse om makt. Mye står på spill, og et valg tester i hvilken grad et samfunn, inkludert statlige institusjoner og ledere, er modent. Vil kandidatene og partiene opptre demokratisk – eller vil de forsøke å påvirke valgresultatet på en eller annen måte? Vil valget utløse voldelige konflikter?

Collier ser på feilslåtte valg i de aller fattigste landene, og lister opp en rekke metoder for valgfusk: Manipulering av valgapparatet gjennom pressesensur og bestikkelser, uthenging av minoriteter, trusler, ekskludering av motkandidater, feiltellinger og så videre. Disse metodene er alle kjente, og Collier beskriver hvor effektivt slikt fungerer.

"I fraværet av hindringer for slike metoder, er den mest kostnadseffektive måten å vinne et valg på, å gå frem på en udemokratisk måte". Et trygt og transparent valgapparat er en forutsetning for å sikre frie og rettferdige valg. Defor må valg ses som et ledd i demokratiseringen, der institsujoner og prosesser bygges opp, og ikke som isolerte hendelser: Man må parallelt arbeide med å fjerne mulighetene for valgrelatert politisk vold.

Det er sistnevnte UNDP og våre samarbeidspartnere understreker når vi benytter en "flerårig valg-syklus-tilnærming". Dette innebærer målrettet arbeid før, under og etter stemmegivingen. For hvert stadium er det spesielle områder vi jobber målrettet med, og når tilnærmingen lykkes, svekkes mulighetene for at valgfusk-metodene Collier refererer til, fungerer i praksis.

Eksempelvis er opplæring av velgergrupper en måte å gi individer muligheten til å ta veloverveide beslutninger, før de avlegger sine stemmer; uten kunnskap vil mange la seg villede. På samme måte er valglovgivning og håndhevelse av denne, viktig for å hindre at sittende politikere hindrer nye kandidater i å delta – en sterk og uavhengig valgkommisjon, sammen med en fri og kritisk presse, bidrar til en rettferdig og åpen valgprosess.
Collier påpeker at utbredelsen av valg ikke må forveksles med utbredelsen av demokrati. En slik misforståelse stammer fra et behov for å finne en enkel målestokk på hva demokrati er. Når UNDP arbeider med å styrke demokratisk styresett, gjøres dette eksempelvis gjennom prosjekter innen fattigdomsreduksjon, styrking av rettssapparatet og utdanningsinstitusjoner, samtidig som organisasjonen jobber med å få på plass gode rutiner og systemer for valgordningen. Det handler om å få på plass et velfungerende samfunn – der staten selv opprettholder et demokratisk system.

UNDP hevder ikke at utvikling drives frem av demokrati alene. Det er mange elementer som gjør at et samfunn utvikler seg på en bærekraftig og demokratisk måte, og disse elementene må settes sammen på riktig måte, til riktig tid – i tråd med lokale behov. En enkel oppskrift for hvordan dette gjøres, finnes ikke. Demokrati-utvikling bestilles ikke i "one-size-fits-all", men krever skreddersøm.

Sist, men kanskje viktigst: Demokrati kan ikke eksporteres eller importeres. Det må støttes fra topp til bunn, og det skylder vi "de fattige" å bidra til.

(Kommentaren ble publisert i Dagsavisen 22. mars 2010)